Norway Church Records: Difference between revisions

no edit summary
No edit summary
No edit summary
Line 60: Line 60:
See [[Norway: Baptism (Døpte)|Baptism (Døpte)]] for more detailed information  
See [[Norway: Baptism (Døpte)|Baptism (Døpte)]] for more detailed information  


Rules about Baptism (Dåp) in Norway.  '''See entry from Store Norke Leksikon''' (in Norwegian only)  
Rules about Baptism (Dåp) in Norway.  '''See entry from Store Norske Leksikon''' (in Norwegian only)  


&nbsp;dåp<br>Forfatter: Redaksjonen  
&nbsp;dåp<br>Forfatter: Redaksjonen  
Line 72: Line 72:
Se også døpefont.  
Se også døpefont.  


Dåp i Norge (Christening in Norway)<br>'''I middelalderen var det streng straff for å utsette barnets dåp lenger enn høyst nødvendig. I Norske Lov 1687 er fristen satt til 8 dager etter fødselen.''' Dette ble opphevet 1771, men ennå på 1800-tallet ble barna gjerne døpt 1–3 dager etter fødselen. Fordi dåp var regnet som nødvendig for å oppnå frelse, ble det tidlig tillatt andre enn geistlige å utføre den. I middelalderen spilte undervisningen om hvordan man skulle foreta den såkalte nød-dåp, stor rolle. Det var også fleksibilitet med hensyn til stedet for dåpen, særlig fra 1000-tallet av. Helst skulle den skje i sognekirken, men i nødsfall hvor som helst ellers.  
Dåp i Norge (Christening in Norway)<br>I middelalderen var det streng straff for å utsette barnets dåp lenger enn høyst nødvendig.'''I Norske Lov 1687 er fristen satt til 8 dager etter fødselen.''' Dette ble opphevet 1771, men ennå på 1800-tallet ble barna gjerne døpt 1–3 dager etter fødselen. Fordi dåp var regnet som nødvendig for å oppnå frelse, ble det tidlig tillatt andre enn geistlige å utføre den. I middelalderen spilte undervisningen om hvordan man skulle foreta den såkalte nød-dåp, stor rolle. Det var også fleksibilitet med hensyn til stedet for dåpen, særlig fra 1000-tallet av. Helst skulle den skje i sognekirken, men i nødsfall hvor som helst ellers.  


(The section:&nbsp; '''Dåp i Norge (Christening in Norway''') Translates to:  
The section:&nbsp; '''Dåp i Norge (Christening in Norway'''''')''' Translates to:  


In the middle ages it was against the law to delay a christening of a child longer than ablolutly necessary.&nbsp;&nbsp;According to&nbsp;the Norwegian law of 1687&nbsp;it states that the christening of a child must take place within 8 days of the birth.&nbsp; This law was abolished in 1771, but still in the 1800s children&nbsp;were usually chrsitened&nbsp;1 to 3 days after&nbsp;the birth.&nbsp; Since the general&nbsp;belief was that christening was necessary to obtain salvation, the clergy of the church early on gave permission to others&nbsp;to perform christenings.&nbsp; During the middle ages&nbsp;education was given on how a person&nbsp;was to perform the christening.&nbsp; Flexibility was given concernng where a child should be christened, especially from year 1000 and later.&nbsp; The ideal place was the parish church, but in case of an emergancy it&nbsp;could be performed&nbsp;anywhere.&nbsp;&nbsp;&nbsp;  
In the middle ages it was against the law to delay a christening of a child longer than ablolutly necessary.&nbsp;&nbsp;'''According to&nbsp;the Norwegian law of 1687&nbsp;it states that the christening of a child must take place within 8 days of the birth.'''&nbsp; This law was abolished in 1771, but still in the 1800s children&nbsp;were usually christened&nbsp;1 to 3 days after&nbsp;the birth.&nbsp; Since the general&nbsp;belief was that christening was necessary to obtain salvation, the clergy of the church early on gave permission to others&nbsp;to perform christenings.&nbsp; During the middle ages&nbsp;education was given on how a person&nbsp;was to perform the christening.&nbsp; Flexibility was given concernng where a child should be christened, especially from year 1000 and later.&nbsp; The ideal place was the parish church, but in case of an emergancy it&nbsp;could be performed&nbsp;anywhere.&nbsp;&nbsp;&nbsp;  


Etter at det ble åpnet for andre trossamfunn i Norge (Den første Dissenterloven fra 1845) gjelder dåpen som innmeldelse i et trossamfunn, f.eks. Den norske kirke. Mens ca. 96&nbsp;% av nyfødte i 1960 ble døpt inn i Den norske kirke, var prosentandelen 78 i 2003, noe som utgjorde ca. 44 000 døpte.<br>
Etter at det ble åpnet for andre trossamfunn i Norge (Den første Dissenterloven fra 1845) gjelder dåpen som innmeldelse i et trossamfunn, f.eks. Den norske kirke. Mens ca. 96&nbsp;% av nyfødte i 1960 ble døpt inn i Den norske kirke, var prosentandelen 78 i 2003, noe som utgjorde ca. 44 000 døpte.<br>
24,278

edits